Holmliasaken
28.11.02

Jahr og Kvisler finnes skyldige

I dag er det ventet at lagretten skal ta stilling til skyldspørsmålet for de to tiltalte. Det vil si at de skal bestemme seg for om de finner det bevist utover rimelig tvil at Joe Erling Jahr og Ole Nicolai Kvisler hver for seg drepte eller medvirket til drapet på Benjamin Hermansen 26 januar 2001.

Rettsbelæring
Dagen begynner med at lagdommer Jan Martin Flod sørger for å trekke jurymedlemmene Knudsen og Sunde ut av juryen. Det er vanlig å ha flere medlemmer enn nødvendig under sakens gang, i tilfelle sykdom eller lignende. Deretter tar han til med rettsbelæringen.

Han kommer inn på lagrettens (juryens) plikt til å dømme dersom de er overbevist, og å frifinne dersom de ikke er det, og understreker at man har samme plikt til å dømme hvis man er overbevist. Man skal ikke legge vekt på sympatier og antipatier i forhold til de tiltalte.

Han sier videre om bevisbedømmelse, hva det vil si å være "overbevist": "Det som kreves for å svare ja er at dere er overbevist. Jeg tror og mener at hvis hver og enkelt av dere gjør opp med dere selv, vil dere nå målet." Flod mener at å antyde prosentsatser for grad av sikkerhet, i en slik sammenheng ofte vil være mer villedende enn rettledende.

Flod går også inn på hva som er et drap etter straffeloven, nemlig den som dreper en annen eller medvirker til dette. Han forklarer forsett som "det å være klar over hva man gjør". Man må være bevisst at man utfører handlingen. Dernest må gjerningsmannen holde dødsfølgen for sikker eller overveiende sannsynlig. Dødsfølgen må ansees som mer sannsynlig enn det motsatte.

"Jeg tror trygt man kan si at å stikke med kniv i brystet såpass kraftig at den går inn, og deretter forlate vedkommende et sted uten medisinsk behandling, av de fleste vil oppfattes som å oppfylle kravene". Det er imidlertid den tiltaltes oppfatning som er avgjørende.

I den forbindelse kommenterer Flod spesielt den delen av Staffs prosedyre som omhandlet dette punktet. Flod minner om at de sakkyndiges konklusjon var at Jahr var tilregnelig og ikke var under noen form for bevissthetsforstyrrelse eller rus.

Lagdommeren poengterer videre at tiltalen gjelder forsettelig drap. Juryen trenger derfor ikke gå inn på hvorvidt det foreligger noen overlegg, men gjøres likevel oppmerksom på at overlegg er kvalifisert forsett. Juryen skal ikke vurdere hvorvidt det foreligger skjerpende omstendigheter.

Flod tar videre for seg innholdet i begrepet medvirkning. Det kan være medvirkning av både fysisk og psykisk karakter, og han sier at begrepet i norsk rett er vidtfavnende. Det kreves allikevel mer enn at man bare er passiv tilskuer. Medvirkning krever også forsett, utfallet må ansees som mer sannsynlig enn det motsatte.

Flod leser fra rettspraksis, en dom mot tre personer som begikk et ran der en av dem stakk ned butikkinnehaveren med kniv. Av de tre som var med på ranet var det to som gikk inn i butikken. Det oppsto et basketak, og en raner trakk kniv og stakk. I denne saken ble begge som gikk inn dømt for drap, selv om tiltalte nr to ikke visste at nr en hadde kniv. Han så kniven kort tid før den ble brukt, men forsøkte ikke å stoppe det som skjedde.

Flod understreker at han ikke ved å lese om dette mener å si noe om lagrettens faktavurdering.

Flod oppsummerer en del sentrale punkter i saken, som han finner klare:
- Benjamin Hermansen ble drept.
- Begge de tiltalte var ute av bilen og forfulgte Benjamin og H.
- Jahr har en periode befunnet seg alene ved gjerdet/vareleveringsområdet.
- Benjamin ble stukket flere ganger

Han omtaler spørsmålet om en/to kniver som et "viktig basis-spørsmål". Han minner om at den rettsmedisinsk sakkyndige har konkludert med det, og han kan ikke se at hennes konklusjon er bestridt i prosedyrene. Han understreker at det er lagretten som avgjør, men hans oppfatning er at hennes uttalelse må tillegges adskillig vekt. Dersom man konkluderer med to kniver, reises det følgende problemstilling:

Hvor skal disse plasseres: Ulike gjerningsmenn eller begge hos Jahr?

Flod tar så for seg en hel rekke problemstillinger som må vurderes dersom lagretten anser det som en mulighet at Jahr brukte begge knivene.

Klokken 09:48 trekker lagretten seg tilbake for å besvare de to spørsmålene: Er Joe Erling Jahr skyldig i å ha forvoldt en annens død? Er Ole Nicolai Kvisler skyldig i å ha forvoldt en annens død?
For å besvare hvert enkelt av dem med ja ("skyldig"), kreves minst 7 av 10 stemmer.

Klokken litt over 13 kommer de inn igjen.

Juryens formann leser opp svarene, Ja med mer en seks stemmer på begge spørsmålene.

Lagdommer Flod finner å kunne legge kjennelsen til grunn.

Dermed er begge de tiltalte funnet skyldig, og rettssaken går inn i en ny del, nemlig straffeutmålingen. Her trekkes fire medlemmer av juryen ut til å følge fagdommerne, og resten sendes hjem.

Dommer Flod har en del spørsmål til Kvisler, og ber ham ta plass i vitneboksen. Kvisler forklarer seg om en oppvekst på Holmlia og Prinsdal preget av en del konflikt med innvandrergjenger. Han ble ranet av en gjeng eldre innvandrere ved tolv års alder. Det ble politisak, og en eller to av gjerningsmennene ble straffet. Ellers var Kvisler etter eget utsagn oppe i "masse småbråk". Han begynte med trening som 13-åring, "blei litt eldre, og fikk på seg litt flere kilo". Slik kunne han etter hvert forsvare seg. Han sier han ble med i "miljøet" ved 16-års alder, fordi de, i følge Kvisler, gjorde mye bra ved at de bekjempet kriminelle innvandrere. For det meste var det kamerater som møtte hverandre og festet. Han sier videre at han ble medlem i Blood & Honour i år 2000, etter å ha fått et tilbud av "en annen person som ikke kom fra Bøler".

Deretter forklarer et vitne innkalt av Kvislers forsvarer seg. Vitnet er halvt norsk, halvt tyrkisk. Han betegner seg selv som bestevenn til Ole Nicolai Kvisler.

Lippestad: Kan du si litt om familien?
Vitnet: Jeg er halvt tyrkisk, og har to halvsøsken med pakistansk blanding.

Vitnet forteller at han sammen med Kvisler i oppveksten, mye fra 16 års alder. De spilte dataspill og var hjemme hos hverandre. Vitnet så på virksomheten i miljøet som "helt uskyldige barnestreker", og forteller at flere fra miljøet har overnattet hjemme hos ham. Han beskriver dem som hyggelige og høflige, også i forhold til hans pakistanske stefar.

Deretter leser Aktor en utskrift fra strafferegisteret for Kvisler.

1998: Sverige: trusler, legemsbeskadigelse, brudd på veitrafikkloven.
1999: Ran, legemsbeskadigelse, legemsfornærmelse.

I tillegg kommer den rettskraftige dommen for Kvislers rolle i voldsepisoden på Storo en tid forut for holmliadrapet. Han har også fått noen mindre bøter.

Det leses fra fengselslegens Prejudisielle observasjon, der han finner Kvisler fullt tilregnelig, normalt intelligent, og med god hukommelse for hendelsesforløpet. Legen finner også grunn til å nevne at det synes som om han har hatt en ledende rolle overfor andre i miljøet.

Deretter tar Marit Hermansens bistandsadvokat over. Han leser blant annet fra Legens og psykologens vurderinger av de psykiske skadene hun har pådratt seg, og hvordan de vil påvirke henne i tiden fremover. Han sier det vil bli krevet erstatning for tapt arbeidsinntekt samt oppreisning.

Retten heves klokken 14:50.