Det er en opplest og vedtatt sannhet i de fleste nasjoner, uavhengig av hvilken religion man bekjenner seg til at barn ikke har noe å gjøre som deltakere i krig. Samtidig ser vi, gang på gang, under innflytelse av krigens forrående virkning at det øves vold dette prinsippet. Særlig ser man dette i borgerkriger, hvor få av folkerettens regler synes å spille noen rolle.
I Norge så vi dette sist under annen verdenskrig, hvor naziregimet tillot at 17-åringer vervet seg til Waffen SS uten foreldrenes samtykke. Planen var å sette inn 14 – 15 åringer i såkalt bandebekjempelse, og norske barn ble sendt på såkalte verneidrettsleire, blant annet på Kongsvinger, for å forberede dem til denne innsatsen.
Krigen sluttet før det kom så langt, og i kjølvannet av annen verdenskrig fikk vi en helt ny bevissthet i forhold til menneskerettigheter og som en følge av dette, konvensjoner som skulle beskytte menneskerettighetene. En av disse er konvensjonen om barns rettigheter.
Disse konvensjonene har stor oppslutning i det norske folk, og barnekonvensjonen er gjort til gjeldende norsk lov.
Vi har tidligere publisert en kommentar om det forkastelige og feige i at norske jihadister rekrutterer ungdom uten militær erfaring eller trening og sender dem i døden i den syriske borgerkrigen. Saken viser seg imidlertid å være langt verre enn som så.
I gårsdagens VG utbasunerer talsmannen for «profetens Ummah» Ubaydullah Hussain, at han synes det er helt greit å sende barn helt ned til 14 år for å kjempe og dø i den syriske borgerkrigen. Vi har konkret kjennskap til at denne grupperingen, som teller noen av Norges mest ekstreme jihadister blant sine medlemmer, rent faktisk driver aktiv rekruttering av ungdom.
Mens vi mener det er en menneskerett å være religiøst fundamentalist eller konservativ, mener vi dette miljøet, for øvrig med et tungt innslag av folk som tidligere har tilhørt kriminelle miljøer, stiller seg fullstendig på siden av hele samfunnet. Den voldsretorikken dette miljøet sprer, det menneskesynet de forfekter og ikke minst, den forakt de utviser for rettsstaten og demokratiet, setter dem i et motsetningsforhold til hele vårt samfunn.
Slik vi ser det utgjør denne flokken det farligste ekstremistmiljøet som eksisterer i Norge, og de forkynner et budskap som har større likhetspunkter med nazisme enn med islam. De utgjør en trussel både mot ikke-muslimer og mot muslimer. Det er etter vårt syn på tide at vi med alle lovlige midler setter samfunnets ressurser inn mot å bekjempe disse kreftene, både med politiets, rettsvesenets og lokalsamfunnenes samlede krefter. Vi må kort og godt frata dem den villfarelsen at et demokratisk samfunn ikke kan handle resolutt og vise styrke.
Fremskrittspartiet har nettopp lansert et stunt hvor de anmelder Ubaydullah Hussain på et relativt uklart grunnlag, og det er etter vårt syn slike håpløse egenmarkeringer som nå må unngås. Regjeringen må på banen, vi må få en grundig – og rask – vurdering av hvilke egnede hjemler vi har, og hvilke som eventuelt må på plass. Å komme med tåkete politianmeldelser som risikerer å bli henlagt gir bare næring til ekstremistene.
En ung mann er allerede drept i Syria. Skulle et norsk barn lide samme skjebne, er det et nederlag for oss som samfunn som kan koste oss dyrt i fremtiden.