 Denne artikkelen er felt i Pressens Faglige Utvalg for manglende tilsvarsrett ettersom vi har linket til en rapport hvor klager er omtalt uten å innhente tilsvar fra klager.Les PFUs uttalelse her. |
Vepsen presenterer herved rapporten Hatgrupper 2012, en oppsummering av ekstremistaktivitet i Norge i året som gikk.
Rapporten er et teamarbeid og er skrevet av forskjellige personer med ekspertise på de enkelte områder. Ikke minst, Vepsens årsrapport er et resultat av omhyggelig fotarbeid. Vi er der det skjer. Vi har vært til stede ved alle ekstremistarrangementer i Norge i året som gikk. Våre fotografer har tatt bilder av alt som har skjedd, og vi har brukt bildene som en viktig del av det materialet vi analyserer.
2012 har vært et begivenhetsrikt år, og Vepsen har bidratt til å bringe en lang rekke saker ut i offentlighetens søkelys. Det har til tider vært et høyt medietrykk, og sakene og miljøene vi har skrevet om har vært svært forskjellige.
2012 ble preget av rettssaken mot Breivik uten at dette la noen demper på aktivitetsnivået til hatgruppene. Vi har dekket samtlige ekstremistdemonstrasjoner på Østlandet, enten det er jihadister, høyreekstremister eller konspirasjonsmiljøer som har stått bak. Vi har fulgt intrigene, lederskiftene og de skiftende alliansene mellom norske ekstremister.
Ikke minst har Vepsen opptrådt konsekvent i forhold til alle ekstreme og hatefulle miljøer, og vi har vært like konsekvente i vårt forsvar for minoritetsgruppers rett til å ikke bli forfulgt. Vi mener at i et demokrati skal alle måles med samme mål og dømmes med samme lov.
Vi dekket terrorsaken på vår egen måte, og valgte å kommentere fremfor å referere. Det var Vepsens fortjeneste at den ene av lekdommerne i saken måtte vike sete da vi avslørte at han hadde erklært at den tiltalte fortjente dødsstraff.
Vepsen har vært sentral i å avdekke virksomheten til jihadistiske miljøer i Norge, og vi har bidratt til at disse gruppene ikke har kunnet jobbe i skjul. Dette er et arbeid vi fortsetter i 2013, og vi lover at det vil komme nye avsløringer.
Norske høyreekstremister har ikke evnet å styrke seg nevneverdig i året som gikk. Deres viktigste aktivitetsarena er fortsatt internett, deres organisasjoner er svake og fulle av indre motsetninger, og det er lite de får til på gateplan. Det sier sitt at NDL og SIOE satte norgesrekord i høyreekstremt oppmøte på 2000-tallet da de mobiliserte 46 personer til å demonstrere i et bortgjemt hjørne bak Oslo Kretsfengsel rett før jul.
Den norske offentlige debatten har generelt hatt en glidende utvikling mot stadig mer hatske, rasistiske og konspiratoriske resonnementer. Det som kun ble skrevet på ekstreme gruppers løpesedler for 25 år siden er dagligtale i dag. Hatgruppene har således et begrenset handlingsrom for å markere seg som mer radikale og som reelle alternativer, men deres retorikk har fått større innpass i offentligheten enn for få år siden.
Det er et bevisst valg at vi ikke går inn i vrimmelen av grupper på Facebook og andre sosiale medier. I den grad vi omtaler slike er det i forbindelse med grupperinger som også er organisert andre steder og opererer på flere arenaer. Det vi derimot gjør er å analysere hvilken rolle sosiale nettsteder som Facebook og Youtube faktisk har, og hvilke utfordringer det byr på.
Denne årsrapporten byr ikke på de store avsløringene. Det skal ikke en årsrapport gjøre. Den skal si noe om hvilke trender vi har observert i året som gikk, og om hvilke hendelser som har preget utviklingen. Ett skremmende trekk er at stadig flere miljøer finner hverandre og samles om antisemittiske konspirasjonsforestillinger og at det oppstår samarbeid mellom dem. Dette vil utvilsomt være en av de store utfordringene i tiden som kommer.
Konspirasjonstenkning utgjør også en stor utfordring på andre områder, fordi de skaper mistillit til demokratiet. Det er selvfølgelig få som tror på at Jonas Gahr Støre er en øgle i menneskeham, men forestillingen om at våre myndigheter egentlig har en annen agenda enn den uttalte, enten det er som sionistiske agenter eller hemmelige forkjempere for Eurabia, er med på å undergrave tilliten til samfunnsinstitusjonene og bane vei for totalitær ideologi.