Islamhatets nettverk

Fra en islamfiendtlig demonstrasjon i USA.

Da terrorsaken ble innledet erklærte massemorderen at han ikke anerkjente retten, fordi den var oppnevnt av politiske partier som var ansvarlige for multikulturalismen. Han erklærte seg ikke skyldig, og hevdet at han handlet i nødverge. Det er helt klart at den tiltalte ser seg selv som en del av en politisk bevegelse, og at han oppfatter sine handlinger som ideologisk motiverte.

Det er helt riktig at terroristens handlinger sprang ut fra en ideologi skapt av et nettverk vi kjenner som kontrajihadistene. Nå foreligger en omfattende kartlegging av dette nettverket.

Den britiske organisasjonen Hope Not Hate har stått i spissen for en internasjonal kartlegging av det kontrajihadistiske nettverket. Rapporten er den mest omfattende som noensinne er blitt laget om dette miljøet. Hele 300 organisasjoner og nøkkelpersoner rundt om i verden, fra Amerika, via Europa til Israel omtales.

Den kontrajihadistiske bevegelsen er det nye ansiktet til det ekstreme høyre i Europa og Nordamerika. Bevegelsen erstatter langt på vei den gamle rasistiske eller nasjonalistiske retorikken til nynazistiske og andre tradisjonelle høyreekstreme partier og bevegelser. Gjennom en språkbruk som legger vekt på identitet, kultur og frykten for sivilisasjonskrig, forsøker de å presentere seg selv som mer respektable enn tidligere tiders støveltrampende ekstremister.

Kontrajihadismens budskap baserer seg på en konspirasjonsteori om at muslimene arbeider for å overta verdensherredømmet. Man tror at den europeiske eliten i samarbeid med ledere i den arabiske verden planlegger en sammenslåing av disse landene til et «Eurabia», hvor sjarialover skal herske. Arkitekten bak Eurabiateorien er den egyptiskfødte forfatteren Giselle Littman, nå bosatt i London, som skriver under pseudonymet Bat Ye’or, som på hebraisk betyr Nilens datter. Rundt denne konspirasjonsteorien er det spunnet en rekke myter, og man kan til og med kjøpe ungdomslitteratur på Amazon hvor heltene jakter på en hemmelig organisasjon ved navn Eurabia som bruker «Zions vises protokoller» som oppskrift på å undergrave USA.

Her i Norge har organisasjoner som den statsstøttede tenketanken Human Rights Service hevdet at Europa om en hundre års tid vil kunne være en forlengelse av den arabiske verden, mens andre grupper som Norwegian Defence League, SIAN og den raseteoretiske nettsiden Honest Thinking alle har nørt opp under de samme tankene. Terroristen hadde kontakt med både Norwegian Defence League og nettstedet Document før han begikk terrorhandlingene i Oslo og på Utøya.

Den nordmannen som har gått lengst i å spre de eurabiske konspirasjonsteoriene, og også i å oppfordre til voldsbruk, er bloggeren Peder Jensen som under pseudonymet Fjordman både har oppfordret vestlige mennesker til å bevæpne seg, og har tatt til orde for å kvitte seg med dem som står «ansvarlige for multikulturalismen». Jensen har forøvrig overfor TV2 hevdet at de som står bak kontrajihadistrapporten savner troverdighet og er tilknyttet totalitære bevegelser.

Når terroristen ikke anerkjenner retten som skal dømme ham handler dette om at man i de antijihadistiske miljøene ser myndighetene som forrædere. Landssvikerretorikken vi har sett også her i Norge er ikke tilfeldig, og terroristen ser seg selv som en politisk fange.

Det finnes ingen bedre eksempler på kontrajihadistenes ideologiske påvirkningskraft enn drapsmannen som nå står for retten. Her er en mann som delte deres konspiratoriske tankegang. Han mente at islam var en trussel mot Vest-Europa. Han mente at utlendingsmyndighetene og den «multikulturalistiske» politikken til våre regjeringer tillater islam å vokse frem uimotsagt. For ham blir den logiske konsekvensen å innrømme sine handlinger, men hevder at han handlet i nødverge

Som vi har sett i land som Sveits, Nederland og Danmark og fremveksten av ytterliggående populistiske partier, med et antimuslimsk og antiinnvandringsbudskap, kan de samle støtte fra langt bredere lag av befolkningen enn de gammeldagse rasistiske partiene.

Men kontrajihadistene er mer enn bare politiske partier. Som denne rapporten viser, består den også av bloggere, radioverter og journalister som har innflytelse på debattklimaet i mange medier.

I løpet av de neste årene, når den økonomiske motgangen vokser med økt utrygghet og frykt som følge av dette, vil styrken og innflytelsen til kontrajihadistene kunne øke.

Hope not Hate har laget et eget nettsted som presenterer innholdet i rapporten. Det kan besøkes her.