Landssvikere får tysk krigspensjon

Norske Waffen-SS Kven var frontkjemparane?

Overlevende jøder som bosatte seg i Norge etter annen verdenskrig får endelig krigsskadepensjon etter lidelsene de ble påført for mer enn 50 år siden. Norske SS frivillige har hele tiden mottatt tysk krigspensjon.

Tysk lov fastslår at alle som kjempet for Tyskland under annen verdenskrig og ble såret, har rett til krigspensjon. Dette gjelder uavhengig av om de kjempet i hæren eller i SS. De norske frivillige kjempet alle sammen i SS, som av de allierte ble stemplet som en kriminell organisasjon. Etter krigen ble de hjemvendte frontkjemperne idømt fengselsstraffer. Å være frontkjemper var i seg selv kriminelt, likevel har de altså etter krigen mottatt godtgjørelse for noe som i henhold til norsk rett var straffbart.

Monitor har forsøkt å finne ut hvilke regler denne krigspensjonen utbetales etter. Vi har snakket med Rikstrygdeverket, Sosialdepartementet, Skattedirektoratet og Utenriksdepartementet. Såvidt vi har kunnet fastslå finnes det ingen bestemmelser som regulerer denne noe spesielle formen for pensjonsutbetaling. Det ekstreme unntaket ville i såfall være om en person hadde deltatt både på norsk og tysk side under krigen og således hatt rett til krigspensjon fra begge land. Da ville pensjonene blitt samordnet i tråd med EØS regelverket.

Paradoksalt
Ingen Monitor har snakket med har vært i stand til å kommentere saken - Av den grunn at de ikke har vært kjent med den. Enkelte har dog uttrykt at det er et paradoks at man mottar økonomisk belønning for noe man faktisk er straffet for. De norske gammelnazistene har også vært tilbakeholdne med å kommentere saken offentlig. De ønsker logisk nok ingen oppmerksomhet rundt utbetalingene. Det ser alikevel ut til at ordningen kan komme til å opphøre. I Tyskland diskuteres nå en lovendring som vil hindre krigsforbrytere i å få krigspensjon.

Jøder fikk ingenting
Norske jøder som vendte hjem fra KZ leirene fikk, på lik linje med andre norske krigsskadde, krigspensjon. Den 11 mai 1947 tok Norge i mot 400 unge arbeidsføre jødiske flyktninger fra Europa. Hensikten var å kompensere for de norske jødene som var myrdet. En annen begrunnelse var at Norge trengte arbeidskraft. Sosialdepartementet og Norsk Arbeidsgiver Forening dro derfor ned til Tyskland for å informere om tilbudet. Senere, i 1952-53 mottok man 2-300 såkalte minusflyktninger, dvs. Jøder som var alvorlig syke etter lidelsene i leirene. Ingen av disse til sammen 700 jødene fikk rett til krigspensjon, da de hverken var norske borgere eller oppholdt seg i Norge da de ble deportert.

Komplisert regelverk
I 1996 vedtok stortinget omsider, med bare tre stemmers overvekt, at denne gruppen jøder skal motta krigspensjon. Dette innebærer at de som var uføretrygdet før oppnådd pensjonsalder mottar 3 000 kroner i måneden. De øvrige får redusert ytelsene i forhold til uførhetsgraden. Denne gruppen jødiske overlevende får ikke fullt ut de samme rettighetene som krigspensjonister av norsk opprinnelse. I et skriv fra juli 1996 sier rikstrygdeverket at det ikke skal gis noen form for tillegsytelser til ting som for eksempel , medisinsk støtte, briller, tannbehandling og lignende. Andre krigspensjonister mottar disse ytelsene. Enker og enkemenn etter de som har rett til krigspensjonen mottar 1650 kroner i måneden, men kun hvis ektefellen har dødd etter 1 juni 1996.

Omfatter neppe mange
Et annet kriteruim, som begrenser antallet som er berettiget til pensjonen, er at man måtte være bosatt i norge pr. 1 juni 1996. Svært mange av de som kom til Norge i 1947 og i 52-53, utvandret etter kort tid til Israel, Australia, Canada og andre land. Mange av de aktuelle personene er døde og deres etterlatte ektefeller får altså ingenting. Belastningen med legeundersøkelser og skjemavelde har også gjort at mange ikke har villet søke.

Norske Waffen-SS

For å forstå kva Norske Waffen SS var, må ein sjå tilbake på korleis Nazi-Tyskland organiserte både militærmakta si, og den nasjonale valds- og overvakingsmakta. Den opprinnelege landforsvarsmakta i Tyskland var organisert i Hæren (das Heer).Dette var ein utskrivingsstyrke der alle tyske menn kunne utskrivast, og hadde eigentleg ingen direkte kopling til den nazistiske ideologien.

SS og hæren
Schutzstaffel (SS) var derimot nazismens ektefødde barn. SS vart oppretta alt i 1923 som ei vaktstyrke for Hitler. Det opprinnelege SS var ei elitestyrke, som rekrutterte blant dei framste representantane for "den ariske rase." Etter kvart vart SS- nemninga brukt om fleire ulike organisasjonar som berre hadde det til felles at dei vart styrt direkte av Himmler. Ein kan hovudsakleg dele SS inn i tre hovuddelar. Allgemeine SS var ein slags partieining innanfor NSDAP der ein stilte ekstra store krav til medlemmane, som td. til avstamming, sosial rang, lojalitet, osb. Sicherheitsdienst (SD) var overvakingsorganet, som óg omfatta Gestapo. Til sist har ein Waffen-SS. Waffen-SS var etterfølgaren til Hitler sin private hær, SS-Verfügungstruppe, og var på mange måtar ei regulær hærstyrke, men bemanna av eliten blant tyske menn. Waffen-SS vaks i løpet av krigen til ei styrke på 850.000 mann, av desse var 350.000 frivillige. Som ei elitestyrke vart Waffen-SS sett inn på dei mest utsette frontane, og dette vert spegla i tapstala. Tilsaman fall rundt 300.000 mann frå Waffen-SS.

Viking
Under krigen vart Waffen-SS inngangsporten for dei mange frivillige frå andre land som ønska seg til fronten. Flest var det frå tysktalande okkuperte område i Europa, men óg frå andre land melde soldatar seg. I Noreg var det over 15.000 som ønska seg til fronten, 7.000 vart sende mot aust, og av desse fall vel 700. Organiseringa av Norske Waffen-SS endra seg mange gonger under krigen. I september 1940 kom dei første planane om eit Regiment Nordland, underlagt den tyske infanteridivisjonen Viking. Dei andre regimenta under Viking var Westland og Germania.

Vervinga starta januar 1941, og dei fleste frivillige trudde dei skulle organiserast som ei norsk eining under norsk leiing. I staden vart soldatane spredd utover i regimentet, og delvis óg i dei to andre regimenta i bataljonen. Viking vart sendt til den vanskelege russiske sørfronten som elitesoldatar. Viking var med på både framrykkinga mot, og tilbaketoget frå Moskva, og vart ikkje oppløyst før i mai 1945. Norske soldatar var med heile perioda.

Norges-SS og legionen
Nordland var alltid meint å vere ein militær organisasjon. Norges-SS vart derimot oppretta av Nasjonal Samling (NS) etter førebilete av Allgemeine SS. Men ved eit tysk "kupp" vart heile Norges-SS etter nokre få månader innordna under Den norske legion.
Legionen vart oppretta i mai 1941, og vervegrunnlaget var hovudsakleg kampen mot det kommunistiske Sovjetsamveldet som i juni 1941 vart angripe av Tyskland. Dei nær 1.900 frivillige til Legionen hadde alle fått lovnad om å bli ein del av ein ny norsk hær med norske uniformar og norsk kommandospråk. Dei fleste rekna med å bli sendt til Finland. Norsk befal i hopetal støtta opp under Legionen.
Legionen vart aldri den suksessen som norske offiserar hadde håpa på. Etter mykje om og men vart legionen i 1943 sendt til austfronten i tyske uniformar, nærare bestemt til Leningrad. Etter vel eit år vart Legionen trukket bort frå fronten. Omtrent 300 av dei frivillige gjekk seinare inn i SS-panserregiment Norge

Germanske SS Norge
Då Norges-SS fall saman som følge av rekrutteringa til Legionen, vart det etter kvart oppretta ei ny SS-gruppe. Germanske SS Norge (GSSN) skulle rekruttere blant tidlegare Waffen-SS-soldatar, eller tidlegare Legion-soldatar. GSSN vart etter kvart byggd ut til ei politistyrke som hadde som oppgåve å vere maktgrunnlaget for NS den dagen tyskarane ville gje makta til Quisling. GSSN bestod av ei styrke på 1200 mann, av desse var til ein kvar tid omtrent 400 ved fronten.

I 1943 vart SS-regiment-Nordland skild ut frå Viking, og danna grunnlaget for Pansegrenaderdivisjon Nordland. Den norske delen, Regiment Norge, vart oppretta i mars 1943, og ved hjelp av tvang og overtaling klarte ein å mobilisere omtrent 1000 mann til regimentet. Dei fleste var rekruttert frå NS eller Hirden. Ein del tidlegare legionærar vart også rekruttert til regimentet. Divisjon Nordland kjempa på austfronten under resten av krigen, vart etter kvart totalt nedkjempa, og endte i russisk fangenskap.
Som Regiment Nordland var Divisjon Nordland for eliten, og vart sett inn på dei harde frontane.

Skijegerbataljonen
Den siste av dei regulære hærstyrkane frå Noreg var SS-Skijegerbataljon. Bataljonen hadde røtene sine i eit Skijegerkompani frå sommaren 1942, og vart sendt til Finland februar 1943. Finnane var i utgangspunktet ikkje særleg glade for å få norske soldatar på si side. Finske styresmakter ønska ikkje å ta parti i striden mellom London-regjeringa og NS-styret i Noreg. Då Finland kapitulerte i 1944 måtte bataljonen trekke seg tilbake via Finnmark.
Utpå vinteren 1945 returnerte restane av bataljonen til austlandet, der han vart reorganisert og supplert. Meininga var at bataljonen skulle brukast i Noreg. I sluttfasen av krigen vart det trefningar mellom norsk heimefront og soldatar frå bataljonen.

Politi og frontsystre
I tillegg til dei nemde einingane, må ein óg ta med politikompania og frontsystrene. I løpet av krigen vart det oppretta totalt fire politikompani som tok del i kampane på austfronten. Desse kompania fungerte ikkje som eigne einingar, men gjekk inn som delar av td. Skijegerbataljonen.
< Frontsystrene vart sette inn som tyske Raudekross-systre ved fronten. I alt var det mellom 350 og 400 norske kvinner som tok del i krigen på denne måten.

Krigsoppgjeret
Etter krigen vart Waffen-SS kriminalisert som organisasjon. I Noreg førde dette til at alle som hadde tatt del i krigen ved fronten vart dømde. Dette gjaldt også frontsystrene. Særleg streng vart straffa for dei som mot slutten av krigen sloss mot heimefrontsoldatane.
Kjelder: Svein Blindheim, Nordmenn under Hitlers fane, 1977. Dahl, m.fl., Norsk Krigsleksikon 1940-1945, 1995.

Kven var frontkjemparane?

Frontkjemparane var inga einsarta gruppe, men dei hadde ein del klare fellestrekk. Dei langt fleste kom frå middel- og overklassen i Noreg. Dei fleste meinte at det gamle systemet hadde spelt fallitt, og at ein burde prøve ein ny type styresett.

Mange argumenterte i ettertid med at kampen mot kommunismen sto sentralt, men ei stor gruppe melde seg tross alt til teneste før åtaket på Sovjetsamveldet. Politisk var dei fleste oraniserte på høgresida i norsk politikk før krigen. Ein finn svært mange att i dei høgrepolitiske paramilitære gruppene som eksisterte før krigen. Ein finn óg svært mange frå Fedrelandslaget og Høgre, og sjølvsagt er det mange tidlegare medlemmar av Nasjonal Samling å finne ved austfronten.

Utdanningsmessig er det svært mange med militær bakgrunn å finne ved fronten. Mange av desse tok del i forsvaret av Noreg i 1940, men fann seg fort tilrette i frontkjemparane sine rekker. Ved opprettinga av Legionen var det svært mange norske offiserar som stødde oppropet om å melde seg til innsats. Mange såg på NS og Quisling som garantistar for eit nytt, sterkt og fritt Noreg. Dei fleste meinte óg at NS-styret var lovleg all den tid Stortinget hadde nedlagt seg sjølv, og regjeringa hadde flykta.

Elles er folk i høgare utdanning, og godt utdanna personar, relativt sett svært overrepresentert blant frontkjemparane. Td. var 17% studentar, 17% var elevar i vidaregåande skule (gymnas), 13% var offiserar, 12% var forretningsmenn, direktørar, osb, 6% var akademikarar. Til samanlikning var 17% arbeidarar, handverkarar, lærlingar og arbeidslause, 6% var bønder, småbrukarar og gardsarbeidarar.

Relatert materiale/ dokumentasjon:

Landssvikere får tysk krigspensjon
Norske SS-frivillige har i mange år mottatt tysk krigspensjon. Artikkel fra Monitor Nr. 4-97.

Arven etter Quisling
Artikkel fra Monitor Nr. 2/98 om gammelnazistene i Norge, og om det historierevisjonistiske miljøet rundt Stridsklev.

Stridsklev lyver om Monitor
Inger Cecilie Stridsklev har, gjennom bladet "Alternativt Samfunn", rettet et rabiat og løgnaktig angrep mot Monitor.

Når virkeligheten fordreies
Artikkel fra Monitor Nr. 2/3-00 om Stridsklevs syn på Nasjonal Samling og Quisling.

Ulateigs tåkelegging av frihetskampen
En av dem som har fulgt i Inger Cecilie Stridsklevs fotspor, og skrevet feilaktig om likvidasjonene under frihetskampen, er forfatteren Egil Ulateig. Her er en omtale av hans siste bok, "Med rett til å drepe". (Fra Monitor Nr. 2/3-00)

Skammens monument i Krasnoje Selo
Norske veteraner fra Waffen-SS har reist et minnesmerke over seg selv ved Krasnoje Selo, utenfor St. Petersburg. Monumentet er reist på den russiske kirkes grunn, og ble velsignet av den lokale presten. (Fra Monitor Nr. 1-99)

SS-veteraner møtt av demonstranter
Ett år etter avdukningen, ble tilreisende norske SS-veteraner ved monumentet i Krasnoje Selo møtt av demonstrerende antifascister.



				Landssvikere får tysk krigspensjon Norske Waffen-SS Kven var frontkjemparane? Overlevende jøder som bosatte seg i Norge etter annen verdenskrig får endelig krigsskadepensjon etter lidelsene de ble påført for mer enn 50 år siden. Norske SS frivillige har hele tiden mottatt tysk krigspensjon. Tysk lov fastslår at alle som kjempet for Tyskland under annen verdenskrig og ble såret, har rett til krigspensjon. Dette gjelder uavhengig av om de kjempet i hæren eller i SS. De norske frivillige kjempet alle sammen i SS, som av de allierte ble stemplet som en kriminell organisasjon. Etter krigen ble de hjemvendte frontkjemperne idømt fengselsstraffer. Å være frontkjemper var i seg selv kriminelt, likevel har de altså etter krigen mottatt godtgjørelse for noe som i henhold til norsk rett var straffbart. Monitor har forsøkt å finne ut hvilke regler denne krigspensjonen utbetales etter. Vi har snakket med Rikstrygdeverket, Sosialdepartementet, Skattedirektoratet og Utenriksdepartementet. Såvidt vi har kunnet fastslå finnes det ingen bestemmelser som regulerer denne noe spesielle formen for pensjonsutbetaling. Det ekstreme unntaket ville i såfall være om en person hadde deltatt både på norsk og tysk side under krigen og således hatt rett til krigspensjon fra begge land. Da ville pensjonene blitt samordnet i tråd med EØS regelverket. Paradoksalt Ingen Monitor har snakket med har vært i stand til å kommentere saken - Av den grunn at de ikke har vært kjent med den. Enkelte har dog uttrykt at det er et paradoks at man mottar økonomisk belønning for noe man faktisk er straffet for. De norske gammelnazistene har også vært tilbakeholdne med å kommentere saken offentlig. De ønsker logisk nok ingen oppmerksomhet rundt utbetalingene. Det ser alikevel ut til at ordningen kan komme til å opphøre. I Tyskland diskuteres nå en lovendring som vil hindre krigsforbrytere i å få krigspensjon. Jøder fikk ingenting Norske jøder som vendte hjem fra KZ leirene fikk, på lik linje med andre norske krigsskadde, krigspensjon. Den 11 mai 1947 tok Norge i mot 400 unge arbeidsføre jødiske flyktninger fra Europa. Hensikten var å kompensere for de norske jødene som var myrdet. En annen begrunnelse var at Norge trengte arbeidskraft. Sosialdepartementet og Norsk Arbeidsgiver Forening dro derfor ned til Tyskland for å informere om tilbudet. Senere, i 1952-53 mottok man 2-300 såkalte minusflyktninger, dvs. Jøder som var alvorlig syke etter lidelsene i leirene. Ingen av disse til sammen 700 jødene fikk rett til krigspensjon, da de hverken var norske borgere eller oppholdt seg i Norge da de ble deportert. Komplisert regelverk I 1996 vedtok stortinget omsider, med bare tre stemmers overvekt, at denne gruppen jøder skal motta krigspensjon. Dette innebærer at de som var uføretrygdet før oppnådd pensjonsalder mottar 3 000 kroner i måneden. De øvrige får redusert ytelsene i forhold til uførhetsgraden. Denne gruppen jødiske overlevende får ikke fullt ut de samme rettighetene som krigspensjonister av norsk opprinnelse. I et skriv fra juli 1996 sier rikstrygdeverket at det ikke skal gis noen form for tillegsytelser til ting som for eksempel , medisinsk støtte, briller, tannbehandling og lignende. Andre krigspensjonister mottar disse ytelsene. Enker og enkemenn etter de som har rett til krigspensjonen mottar 1650 kroner i måneden, men kun hvis ektefellen har dødd etter 1 juni 1996. Omfatter neppe mange Et annet kriteruim, som begrenser antallet som er berettiget til pensjonen, er at man måtte være bosatt i norge pr. 1 juni 1996. Svært mange av de som kom til Norge i 1947 og i 52-53, utvandret etter kort tid til Israel, Australia, Canada og andre land. Mange av de aktuelle personene er døde og deres etterlatte ektefeller får altså ingenting. Belastningen med legeundersøkelser og skjemavelde har også gjort at mange ikke har villet søke. Norske Waffen-SS For å forstå kva Norske Waffen SS var, må ein sjå tilbake på korleis Nazi-Tyskland organiserte både militærmakta si, og den nasjonale valds- og overvakingsmakta. Den opprinnelege landforsvarsmakta i Tyskland var organisert i Hæren (das Heer).Dette var ein utskrivingsstyrke der alle tyske menn kunne utskrivast, og hadde eigentleg ingen direkte kopling til den nazistiske ideologien. SS og hæren Schutzstaffel (SS) var derimot nazismens ektefødde barn. SS vart oppretta alt i 1923 som ei vaktstyrke for Hitler. Det opprinnelege SS var ei elitestyrke, som rekrutterte blant dei framste representantane for "den ariske rase." Etter kvart vart SS- nemninga brukt om fleire ulike organisasjonar som berre hadde det til felles at dei vart styrt direkte av Himmler. Ein kan hovudsakleg dele SS inn i tre hovuddelar. Allgemeine SS var ein slags partieining innanfor NSDAP der ein stilte ekstra store krav til medlemmane, som td. til avstamming, sosial rang, lojalitet, osb. Sicherheitsdienst (SD) var overvakingsorganet, som óg omfatta Gestapo. Til sist har ein Waffen-SS. Waffen-SS var etterfølgaren til Hitler sin private hær, SS-Verfügungstruppe, og var på mange måtar ei regulær hærstyrke, men bemanna av eliten blant tyske menn. Waffen-SS vaks i løpet av krigen til ei styrke på 850.000 mann, av desse var 350.000 frivillige. Som ei elitestyrke vart Waffen-SS sett inn på dei mest utsette frontane, og dette vert spegla i tapstala. Tilsaman fall rundt 300.000 mann frå Waffen-SS. Viking Under krigen vart Waffen-SS inngangsporten for dei mange frivillige frå andre land som ønska seg til fronten. Flest var det frå tysktalande okkuperte område i Europa, men óg frå andre land melde soldatar seg. I Noreg var det over 15.000 som ønska seg til fronten, 7.000 vart sende mot aust, og av desse fall vel 700. Organiseringa av Norske Waffen-SS endra seg mange gonger under krigen. I september 1940 kom dei første planane om eit Regiment Nordland, underlagt den tyske infanteridivisjonen Viking. Dei andre regimenta under Viking var Westland og Germania. Vervinga starta januar 1941, og dei fleste frivillige trudde dei skulle organiserast som ei norsk eining under norsk leiing. I staden vart soldatane spredd utover i regimentet, og delvis óg i dei to andre regimenta i bataljonen. Viking vart sendt til den vanskelege russiske sørfronten som elitesoldatar. Viking var med på både framrykkinga mot, og tilbaketoget frå Moskva, og vart ikkje oppløyst før i mai 1945. Norske soldatar var med heile perioda. Norges-SS og legionen Nordland var alltid meint å vere ein militær organisasjon. Norges-SS vart derimot oppretta av Nasjonal Samling (NS) etter førebilete av Allgemeine SS. Men ved eit tysk "kupp" vart heile Norges-SS etter nokre få månader innordna under Den norske legion. Legionen vart oppretta i mai 1941, og vervegrunnlaget var hovudsakleg kampen mot det kommunistiske Sovjetsamveldet som i juni 1941 vart angripe av Tyskland. Dei nær 1.900 frivillige til Legionen hadde alle fått lovnad om å bli ein del av ein ny norsk hær med norske uniformar og norsk kommandospråk. Dei fleste rekna med å bli sendt til Finland. Norsk befal i hopetal støtta opp under Legionen. Legionen vart aldri den suksessen som norske offiserar hadde håpa på. Etter mykje om og men vart legionen i 1943 sendt til austfronten i tyske uniformar, nærare bestemt til Leningrad. Etter vel eit år vart Legionen trukket bort frå fronten. Omtrent 300 av dei frivillige gjekk seinare inn i SS-panserregiment Norge Germanske SS Norge Då Norges-SS fall saman som følge av rekrutteringa til Legionen, vart det etter kvart oppretta ei ny SS-gruppe. Germanske SS Norge (GSSN) skulle rekruttere blant tidlegare Waffen-SS-soldatar, eller tidlegare Legion-soldatar. GSSN vart etter kvart byggd ut til ei politistyrke som hadde som oppgåve å vere maktgrunnlaget for NS den dagen tyskarane ville gje makta til Quisling. GSSN bestod av ei styrke på 1200 mann, av desse var til ein kvar tid omtrent 400 ved fronten. I 1943 vart SS-regiment-Nordland skild ut frå Viking, og danna grunnlaget for Pansegrenaderdivisjon Nordland. Den norske delen, Regiment Norge, vart oppretta i mars 1943, og ved hjelp av tvang og overtaling klarte ein å mobilisere omtrent 1000 mann til regimentet. Dei fleste var rekruttert frå NS eller Hirden. Ein del tidlegare legionærar vart også rekruttert til regimentet. Divisjon Nordland kjempa på austfronten under resten av krigen, vart etter kvart totalt nedkjempa, og endte i russisk fangenskap. Som Regiment Nordland var Divisjon Nordland for eliten, og vart sett inn på dei harde frontane. Skijegerbataljonen Den siste av dei regulære hærstyrkane frå Noreg var SS-Skijegerbataljon. Bataljonen hadde røtene sine i eit Skijegerkompani frå sommaren 1942, og vart sendt til Finland februar 1943. Finnane var i utgangspunktet ikkje særleg glade for å få norske soldatar på si side. Finske styresmakter ønska ikkje å ta parti i striden mellom London-regjeringa og NS-styret i Noreg. Då Finland kapitulerte i 1944 måtte bataljonen trekke seg tilbake via Finnmark. Utpå vinteren 1945 returnerte restane av bataljonen til austlandet, der han vart reorganisert og supplert. Meininga var at bataljonen skulle brukast i Noreg. I sluttfasen av krigen vart det trefningar mellom norsk heimefront og soldatar frå bataljonen. Politi og frontsystre I tillegg til dei nemde einingane, må ein óg ta med politikompania og frontsystrene. I løpet av krigen vart det oppretta totalt fire politikompani som tok del i kampane på austfronten. Desse kompania fungerte ikkje som eigne einingar, men gjekk inn som delar av td. Skijegerbataljonen. < Frontsystrene vart sette inn som tyske Raudekross-systre ved fronten. I alt var det mellom 350 og 400 norske kvinner som tok del i krigen på denne måten. Krigsoppgjeret Etter krigen vart Waffen-SS kriminalisert som organisasjon. I Noreg førde dette til at alle som hadde tatt del i krigen ved fronten vart dømde. Dette gjaldt også frontsystrene. Særleg streng vart straffa for dei som mot slutten av krigen sloss mot heimefrontsoldatane. Kjelder: Svein Blindheim, Nordmenn under Hitlers fane, 1977. Dahl, m.fl., Norsk Krigsleksikon 1940-1945, 1995. Kven var frontkjemparane? Frontkjemparane var inga einsarta gruppe, men dei hadde ein del klare fellestrekk. Dei langt fleste kom frå middel- og overklassen i Noreg. Dei fleste meinte at det gamle systemet hadde spelt fallitt, og at ein burde prøve ein ny type styresett. Mange argumenterte i ettertid med at kampen mot kommunismen sto sentralt, men ei stor gruppe melde seg tross alt til teneste før åtaket på Sovjetsamveldet. Politisk var dei fleste oraniserte på høgresida i norsk politikk før krigen. Ein finn svært mange att i dei høgrepolitiske paramilitære gruppene som eksisterte før krigen. Ein finn óg svært mange frå Fedrelandslaget og Høgre, og sjølvsagt er det mange tidlegare medlemmar av Nasjonal Samling å finne ved austfronten. Utdanningsmessig er det svært mange med militær bakgrunn å finne ved fronten. Mange av desse tok del i forsvaret av Noreg i 1940, men fann seg fort tilrette i frontkjemparane sine rekker. Ved opprettinga av Legionen var det svært mange norske offiserar som stødde oppropet om å melde seg til innsats. Mange såg på NS og Quisling som garantistar for eit nytt, sterkt og fritt Noreg. Dei fleste meinte óg at NS-styret var lovleg all den tid Stortinget hadde nedlagt seg sjølv, og regjeringa hadde flykta. Elles er folk i høgare utdanning, og godt utdanna personar, relativt sett svært overrepresentert blant frontkjemparane. Td. var 17% studentar, 17% var elevar i vidaregåande skule (gymnas), 13% var offiserar, 12% var forretningsmenn, direktørar, osb, 6% var akademikarar. Til samanlikning var 17% arbeidarar, handverkarar, lærlingar og arbeidslause, 6% var bønder, småbrukarar og gardsarbeidarar. Relatert materiale/ dokumentasjon: Landssvikere får tysk krigspensjon Norske SS-frivillige har i mange år mottatt tysk krigspensjon. Artikkel fra Monitor Nr. 4-97. Arven etter Quisling Artikkel fra Monitor Nr. 2/98 om gammelnazistene i Norge, og om det historierevisjonistiske miljøet rundt Stridsklev. Stridsklev lyver om Monitor Inger Cecilie Stridsklev har, gjennom bladet "Alternativt Samfunn", rettet et rabiat og løgnaktig angrep mot Monitor. Når virkeligheten fordreies Artikkel fra Monitor Nr. 2/3-00 om Stridsklevs syn på Nasjonal Samling og Quisling. Ulateigs tåkelegging av frihetskampen En av dem som har fulgt i Inger Cecilie Stridsklevs fotspor, og skrevet feilaktig om likvidasjonene under frihetskampen, er forfatteren Egil Ulateig. Her er en omtale av hans siste bok, "Med rett til å drepe". (Fra Monitor Nr. 2/3-00) Skammens monument i Krasnoje Selo Norske veteraner fra Waffen-SS har reist et minnesmerke over seg selv ved Krasnoje Selo, utenfor St. Petersburg. Monumentet er reist på den russiske kirkes grunn, og ble velsignet av den lokale presten. (Fra Monitor Nr. 1-99) SS-veteraner møtt av demonstranter Ett år etter avdukningen, ble tilreisende norske SS-veteraner ved monumentet i Krasnoje Selo møtt av demonstrerende antifascister. Andre artikler \| Tilbake til forsiden