Andreassen med dårlig hukommelse

Etter at retten i formiddag var på befaring på Åstedet for drapet på Benjamin Hermansen, fortsatte saken, med Veronica Andreassens forklaring. Hun har i tidligere avhør med politiet hevdet at hun så Ole Nicolai Kvisler sparke og slå Benjamin Hermansen, men mener nå at hun ikke husker dette. Mange av rettens spørsmål ble besvart med at hun ikke husket hvordan ting skjedde.

Dagen startet med fortsatt utspørring av Ole Nicolai Kvisler. Aktor ba ham si noe om tatoveringene sine, og hva de betyr. Tatoveringen på hånden betyr ikke noe spesielt. Han beskrev tattoveringene han hr rundt på kroppen i svært runde ordelag. Aktor sier hun vil legge frem bilder av tatoveringene senere. Kvisler forteller da at han har hakekors og nazisymboler på bryst, rygg og armer. Aktor spør hvorfor og Kvisler svarer at han liker dem.

Joe Erling Jahr kalles inn på nytt, og spørres om Jahr har laget av seg selv med kniven. Tegningene viser kniver med forskjellig utseende. Han blir spurt om han hadde flere enn en kniv på seg. Jahr hevder tegningene viser hvordan han holder kniven, og at knivens utseende er uten betydning. På spørsmål om noen av de andre hadde kniv på seg, svarer han at det vet han ikke.

Kvislers forsvarer viser noen tegninger til retten, Jahr bekrefter at de er hans. Advokaten spør hvorfor Jahr har laget tegninger av en gruppe som bruker kniv mot en jøde. Jahr omtaler det hele som humor.

Andreassens forklaring
Hun forklarer om bakgrunnen i Kristiansand hvor hun bodde til hun var 16.

- Jeg har ganske lik bakgrunn som Jahr.

På oppfordring om hun kan utdype dette forteller hun at moren drakk, og var på puben fra morgen til kveld. Moren skilte seg allerede da Veronica var ett år gammel. Hun ble aldri kontaktet av faren, men tok selv kontakt med ham for noen måneder siden. Hun forklarer at hun oppholdt seg mye hos bestemoren.

Morens nye samboer banket i følge Andreassen moren, og Veronica pleide å gå i mellom. Hun sier hun aldri fikk noen takk for dette, selv om det ofte gikk ut over henne at hun la seg i mellom. Til slutt ba hun stefaren om å grisebanke moren.

Veronica forteller at hun brukte hasj og amfetamin allerede som fjortenåring. På spørsmålet om hvordan hun finansierte forbruket tenker hun seg om, og svarer så:

- Jeg stjal fra mor og bestemor.

Administrator spør om skolen:
- Jeg var ikke veldig interessert i skolen fullførte barneskolen og ungdomsskolen og sluttet etter en uke på videregående.

Hun forteller at barnevernet grep inn i situasjonen hennes, de snakket, men gjorde ikke særlig mye.

Veronica flyttet i fosterhjem, men sier hun ble verre enn det hun var og flyttet hjem til mor etter 5 måneder.

Hun forteller at hun er dømt for drapstrusler mot en venninne.

Sommeren 1999 kommer hun i kontakt med en nazigjeng i Lillesand. En av dem hun skal ha kommet i kontakt med er den kjente nazibøllen Kim Hugo Hansen. Andreassen forteller at nazistene hjalp henne med å holde seg unna stoff.

Etter en tid flyttet hun til Hokksund. Der hadde hun kontakt med Tore Wilhelm Tvedt, men kranglet med ham. Hun hadde også kontakt med andre nazister på stedet.

Andreassen var ikke villig til å snakke om hva som skjedde i nazimiljøet. Hun viste til at hun ofte var full, festet og ikke husket så mye.

Hun brydde seg ikke så mye om at miljøet hater innvandrere, var mer opptatt av at hun fikk hjelp. Hun var glad for å være i Hokksund, for der var det ikke en eneste slåsskamp. På en paintballtrening ble hun kjent med Ole Nicolai Kvisler, som hun flyttet sammen med i desember i fjor.

 Andreassen er lite villig til å fortelle om hva man diskuterte innad i miljøet, og sier hun husker lite av det.

Etter å ha blitt presset litt forteller hun at det var en del snakk om Hessmarsjen. Hun forklarte att hun ikke hadde noen meninger om Hess, selv om folk i miljøet så opp til ham. Hun benekter å være rasist eller nynazist:
- Jeg deltok bare for å provosere, det ideologiske betydde ikke mye for meg.

Hun fortalte lite om aktiviteter i leiligheten som Kvisler og vennene hans delte på Bohgerud. Hun hevder at Jahr enten jobbet eller sov, og at Kvisler brukte tid på å få penger av sosialkontoret.

Andreassen ble spurt om nazipropagandaen som fløt overalt i leiligheten:
- Jeg eide noe av propagandaen, men viste ikke noe om resten. Hun hevder å ikke ha vært med på noen aksjoner i den tiden de bodde på Bogerud.

Andreassen forteller at de på drapsdagen fikk en telefon fra huseieren som sier de skal være ute av leiligheten innen neste dag klokken 12. Kvisler ble i svært dårlig humør over dette. En ny telefon fra huseieren endrer dette til at de skal være ute om tre måneder. Dette bedret Kvislers humør noe.

Hun hevder å huske svært lite av hva det ble snakket om i forkant av den fatale kjøreturen til Holmlia. Hevder å ha hørt bruddstykker av samtale om at noen skal fikes opp. På vei ut hører hun Kvisler snakke med seg selv.
- Dette er jo ganske vanlig, da får man de svarene man vil ha, sa hun og fikk dommerne til å le.

På spørsmål om hva det ble snakket om i bilen, sier hun at hun husker lite av dette.

Hun forteller at da hun så Benjamin Hermansen og hans kamerat, ga hun beskjed til Kvisler om at det var noen folk der. Hun hevder hun ikke så hvem de var, og at det var vanskelig å se noen på avstand.

På spørsmål om hun skulle se etter folk med bestemte kjennetegn, sier hun at hun ikke hadde fått noen slik beskjed. Dommeren spør om hun ville ha varslet Kvisler hvis det var to gamle damer. Hun svarer nei, fordi gamle damer ikke hadde kunnet banke Kvisler. Etter noen runder rundt dette innrømmer hun til sist at hun så etter utlendinger.

Hun sier at Kvisler og Jahr løper ut av bilen og jager hver sin mann. Hun hevder at hun ikke kunne se hvem som løp etter hvem. Hun blir foreholdt sine tidligere forklaringer om hva som skjedde på selve stedet, og at det avviker fra hva hun har fortalt i retten i dag.

Andreassen konfronteres med at hun har forklart at Kvisler sparket og slo Benjamin mens han lå på bakken, samtidig som at Jahr stakk med kniv. Hun benekter ikke forklaringene, men hevdet å ikke huske, at hun ikke leste avhørsreferatene hun har undertegnet

I følge Andreassen rygger Kvisler bilen bort til Jahr, som setter seg inn. Han sier:

- Trulte se på kniven. Hun ser at kniven og Jahrs hender er blodige. Etter dette putter Jahr kniven i en plastpose og den blir kastet ut vinduet.

Hun husker lite av hva det snakkes om i bilen på vei hjem. Men, etter at de stopper bilen ved Rustad skole skal Jahr ha sagt "Jeg fikk et kick av det, har lyst til å gjøre det igjen".

Hun sier at Jahr lo da han så nyhetene og sa:
- Nå får jeg røde lisser i bootsene. – Jeg blir den første i Norge som får boots med røde lisser. (Røde lisser er en kode for at man har drept noen)

Hun blir foreholdt et bilde fra datamaskinen sin, bildet forestiller et par støvler med røde lisser som tråkker på en mørkhudet person. Aktor sier at bildet stammer fra Veronicas datamaskin.

Torsdag fortsetter utspørringen av Veronica Andreassen. Dette er også første dagen med avhør av vitner fra åstedet.

Veronica Andreassen (18)

Joe Erling Jahr (20)

Ole Nicolai Kvisler (21)

Referater fra tidligere dager:

Mandag 3. desember (Jahrs forklaring)

Tirsdag 4. desember (Kvislers forklaring)

Publisert 05.12.01