John Færseth er bekymret over hvordan folk i det muslimfiendtlige miljøet later til å godta antisemittiske forestillinger.

Hatet flyter i like strie strømmer som før, men nå har det som tidligere holdt seg i kloakken i kommentarfeltene blitt løftet frem på kronikkplass i storavisene, inn i koseintervjuene og gitt respektabilitet i form av penger fra Fritt Ord.

Rasistiske ytringer er sjelden myntet på hvite, norske middelklasseredaktører.

Arne Tumyr har snakket seg selv inn i en tradisjon hvor han havner i selskap med jødehatere, landssvikere, gamle SS-veteraner, bombemenn, gatebøller og folk som vil tvangssterilisere barn.

Man blir et vrengebilde fordi man er tåpelig og naiv og upraktisk og ikke forstår verden rundt seg – ikke fordi man er antirasist.

Har en person som er blitt skutt på krav på at vi andre holder kjeft, ikke peker på at meningene han forfekter er avskyelige og at han omgir seg med beryktede ekstremister?

Grunnen til at norske myndigheter bør bruke krefter på å finne ut hvor Arfan Bhatti er, er en helt annet enn at Ubaydullah Hussein skriker om hjelp fra staten.

Det er forskjell på frisørdamer som blir fysisk dårlige av å se kvinner med skaut går forbi jobben deres og på en akademikers kritikk av en religion. Likeledes er det forskjell på å advare mot å stole på jøder og på å kritisere jødedommen.

Det var en svært sammensatt forsamling utenfor fengselsmurene på lørdagens NDL-demonstrasjon, og det er både miljøet styrke og svakhet.

Statspolitiet er en unødvendig, spekulativ og sensasjonspreget bok, som ikke fortjener den plassen den nok dessverre vil oppta under en del juletrær.

Hvorfor dør en ung gutt uten militær trening i kamp i et land langt borte, fjernt fra familie og venner? Sannheten er at noen sendte ham i døden.

I sjette etasje i fordums så utskjelte postgirobygg, sitter Aftenpostens debattredaktør, Hans Olav Åmås og har latt seg inspirere til visjonen om Raja og Rasmussen som islams reformatorer.