Etter å ha markert seg svært tydelig i rettssakens første uke, har høyreekstremistene senere forsøkt å holde en lav profil. Under Tine Johannessens og hennes venninne Ls forklaringer var det imidlertid klart at en del unge jenter bak i rettssalen var der som støttespillere for sine venner i vitneboksen.

Svært tydelig ble dette da de senere satte seg inn på tinghusets røykerom, og førte en hviskende samtale, som Monitors medarbeider dessverre ikke kunne høre gjennom glassdøren. Vi fikk imidlertid opplysninger som tydet på at de fremmøtte var svært nysgjerrige på hvem de forskjellige fotografene som var møtt frem i tinghuset var.

Mens Veronica Andreassens forsvarer tidligere laget et stort oppstyr ut av at hans klient ikke ville forklare seg med høyreekstremister til stede, var det denne gang helt taust fra den kanten.

Kontrollen med hvem som går inn og ut av tinghuset er forøvrig slik at hvem som helst kan bevege seg rundt, og ha adgang til både rettssal, kafeteria og presserom.

09:00 Forklaringer om "Storoepisoden"
Dagen innledes altså med at de tiltalte blir bedt om å forklare seg om detaljer rundt episoden på Storo i fjor. Jahr gir uttrykk for at han ikke orker å forklare seg, og Veronica Andrassen er derfor først ut. Hun forklarer at hun den 2. desember deltok på en sammenkomst i en leilighet i Grefsenveien i Oslo. Tilstede var også Kvisler og Jahr, samt Erik Lauritsen. I tillegg deltok Lauritsens mindreårige kjæreste "L", og en mindreårig gutt, "J". Veronica forklarte at Kvisler disponerte leiligheten, men at eieren var Terje Sjølie. (Terje Sjølie satt i fengsel da episoden fant sted, og sitter fremdeles fengslet for blant annet drapsforsøk og væpnet ran. Han har ved flere anledninger vært profilert som en lederfigur i organisasjonen Bootboys. Red. anm.)

Andreassen forklarer videre at hun, L og J forlater leiligheten for å kjøpe en flaske Solo og 80 Prince-sigaretter. På bensinstasjonen treffer hun en guttegjeng, og det oppstår etterhvert et munnhuggeri. Andreassen forklarer at fornærmede skal ha stilt spørsmål angående jakkemerkene hun var iført, blant annet et norsk flagg, et Blood and Honour-merke, og et sørstatsflagg. Hun skal ha fortalt at hun "elsket Norge, og ønsket det tilbake slik det engang var."

Fornærmede skal ettehvert ha kalt henne for "Nazifitte", "jævla taper" og gitt uttrykk for at hun skulle dø. Andreassen skal da ha følt seg så truet av guttegjengen, at hun ba L ringe Kvisler, slik at de tre som var igjen i leiligheten kunne komme ned for å "skremme" guttegjengen. Kvisler, Jahr og Lauritsen ankom etter en stund, noe som skal ha medført at alle guttene unntatt en, flyktet. Han som skal ha blitt igjen, ble slått ned av Joe Erling Jahr, mens Kvisler og Lauritsen skal ha opptatt forfølgelsen av de øvrige. Andreassen forklarer at Jahr la seg oppå mannen han nettopp hadde slått ned, og fortsatte mishandlingen. Ettter en stund skal Jahr ha sagt "Trulte, jeg begynner å bli sliten, kan du overta?" (Trulte var kallenavnet til Andreassen. Red. anm.) Andreassen skal da ha sparket fornærmede gjentatte ganger mot hodet og ansiktet.

På spørsmål fra aktor om hvilke sko hun var iført, sier hun at det var helt ordinære støvletter. Hun gir også uttrykk for at hun etterhvert fikk vondt i føttene, og at dette var medvirkende til at hun sluttet å sparke. Andreassen hevder hun ikke kan huske å ha sett Jahr bruke kniv mot fornærmede. Veronica Andreassen er også tiltalt for å ha forsøkt å knuse en ølflaske i hodet på fornærmede.

Fordi Jahr fremdeles ikke ønsker å forklare seg, leser aktor fra hans politiforklaring. Jahrs forvarer Tor Erling Staff kommenterer "jeg har vel ikke hjemmel for å motsette meg det".

Til politiet skal Jahr ha forklart at han ble vekket om natten og fortalt at jentene hadde problemer på bensinstasjonen. Han skal da ha tatt med seg en brødkniv fra kjøkkenet og fulgt de andre ut. Da han så ankom bensinstasjonen skal det ha "klikket" for ham, og han skal ha tenkt på "alle de gangene han har blitt slått av utlendinger", og sluttet at "nå er det payback-time".

Jahr har erkjent delvis straffeskyld etter tiltalen på dette punktet, fordi han ikke mener at episoden var rasistisk motivert.

10:55 Kvisler forklarer seg om "Storo-episoden"
Ole Nicolai Kvisler ble den 26 juni i år domfelt for den 2.desember 2000 å ha slått etter Magne Haug Aurdal med murhammer, og for å ha hoppet på, og sparket, Magne Haug Aurdal. Han forklarer seg derfor i denne forbindelse som vitne.

Han forklarer at han ble oppringt av L som "ba ham komme ned", og at han vekket Lauritsen og Jahr og dro til bensinstasjonen. På spørsmål fra aktor om hvorfor han forfulgte guttene som flyktet, dersom intensjonen kun var å skremme, svarer Kvisler:

- Jeg trodde de var fra B-gjengen, og de har vi hatt en del problemer med før, og jeg ville skremme dem litt mer enn vanlig.

I sin utspørring av vitnet kommer Jahrs forsvarer Tor Erling Staff inn på spørsmålet om eventuell rasistisk motivasjon. Han spør om Magne Aurdals etninske opprinnelse, og Kvisler gir uttrykk for at han er norsk.

Staff: Så 50% av de som ble beskadiget var altså hvite?

- Ja, det stemmer.

12:35 "L", født 1984
L forklarer at hun ble kjent med Kvisler og Lauritsen og Andreassen våren 2000 gjennom Morten Svendsen. Hun forteller at Lauritsen og Kvisler var medlemmer i organisasjonen Blood and Honor, men at Andreassen og Jahr ikke var det. Hun forteller at hun var tilstede i Martin Linges vei om kvelden den 26. januar i år, sammen med Lauritsen, J, Petter Gundersen og Tine Johannesen.

Hun skal ha møtt de tre tiltalte "i døra" rundt 00:30, uten at hun merket seg noe spesielt. L forklarer at "Erik Solheim vanket i leiligheten i Martin Linges vei nesten daglig". Hun sier at hun fikk vite om drapet på Benjamin Hermansen morgenen den 27.januar gjennom avisene, men har til politiet forklart at hun fikk telefon fra Joacim Smaadal.

L bekrefter under utspørringen fra Jahrs forsvarer Trygve Staff langt på vei inntrykket av Jahr som en ideologisk sett mindre viktig deltager i miljøet. Han "sovna stort sett med ølen i hånda" og skal ikke ha vært noen lederskikkelse. L sier at hun kjente til Jahr fra før hun kom inn i miljøet, og ikke hadde vært klar over at han ble utsatt for vold. Hun tilføyer imidlertid "Alle har vel hørt noe om den derre T-bane-episoden hans.".

På spørsmål fra Lippestad, Kvislers forsvarer, om L kjente noen medlemmer i Bootboys, svarer hun " Nei, der er det jo sånn derre overhemmelig hvem som er medlem"

Når L spørres ut om episoden på Storo, bekrefter hun delvis Andreassens fremstilling. Hun gir imidlertid uttrykk for at selve kommunikasjonen mellom Andreassen og guttegjengen begynte rolig, for deretter gradvis å bli mer amper. L forklarer at Kvislers hund sto sentralt i diskusjonen, fordi guttegjengen ønsket at den skulle slåss med en hund de disponerte. L forklarer at hun ringte Kvisler etter anmodning fra Andreassen, fordi de "ville fått skikkelig grisejuling alle tre" hvis de ikke hadde fått hjelp.

Tine Johannesen
Tine Johannesen var tilstede i Martin Linges vei drapsnatten den 26 januar i år. Hun ble pågrepet der samme natt, og var tidligere siktet i saken. Aktor kommer inn på Johannesens meninger i dag. Johannesen gir uttrykk for at hun "ikke deler alle synspunkt med de hoyreekstreme", men at hun ikke liker "de som er her som er kriminelle". Overfor aktor bekrefter hun også delvis at hun etter drapet på Hermansen avbrøt et politiavhør fordi den som foretok avhøret var mørkhudet.

Johannesen gir uttrykk for å huske svært lite fra 26.januar. Hun var i leiligheten sammen med Lauritsen og hørte på musikk, blant annet Britney Spears.

Hun beskriver Jahr som "kjempegrei", og bekrefter at "Andreassen var en god veninne som man kunne stole på." I den siste beskrivelsen legger Johannesen megetsigende et visst trykk på ordet "kunne".

Erik Lauritsen
Lauritsen entrer vitneboksen, han smiler til Kvisler som smiler tilbake. Han forklarer at han har vært medlem av Blood and Honor i et par års tid, men at han etter å ha sittet i fengsel frem til 8. desember i år, har trukket seg ut av organisasjonen. Aktor stiller en del spørsmål rundt organisasjonen, og Lauritsen forklarer at den driver med arrangementer og avholder møter, stort sett på pub. Han anslår medlemsmassen til å ha vært rundt 10 -12 stykker i Norge. Han gir uttrykk for at han fremdeles har sine meninger, "men det er det". Etterhvert gir Lauritsen uttrykk for at han ikke er interessert i å fortelle mer om denne organisasjonen, og foreslår at aktor kan melde seg inn selv, dersom hun ønsker å vite mer. På dette tidspunktet presterer Jahr sitt foreløpig eneste smil under sakens gang.

Lauritsen forklarer at Kvisler og Jahr tidlig på dagen den 26 hadde kjørt Kai Morten hjem til Halden. Han bekrefter at han fikk en telefon sent på kvelden den 26 januar, der Kvisler ba ham gjemme et våpen som lå på stuebordet. Lauritsen skal imidlertid ikke ha blitt forundret over dette. Han skal ha gjemt våpenet på verandaen og ikke foretatt seg mer enn å sjekke om det var politibiler utenfor huset. Han kan ikke huske å ha oppfattet at det hadde forekommet et drap.

Aktor: Synes du ikke det var rart at du ikke ble informert? Politiet kom jo, og det var sikkert en opplevelse å være i leiligheten da.

- Ja det var ikke så veldig hyggelig...

Lauritsen forklarer at han har brevvekslet en del med Kvisler etter drapet på Holmlia. Han beskriver forholdet mellom B&H og BB med utsagnet "vi er alle venner". Når han senere blir spurt av T.E..Staff om han var kjent med motivet for at Sjølie i sin tid skjøt Solheim sier han at han ikke har tenkt så mye på det, fordi det er lenge siden.

Han gir inntrykk av å huske svært lite fra episoden på Storo, og viser blant annet til alkoholtesten foretatt 24 timer etter pågripelsen. Lauritsen gir de tiltalte følgende attest:

- De har vært ålreite kamerater, vi har hatt det fint sammen.

Rettsmøtet ble avsluttet rundt klokken 17.Morgendagens møte er viet rapportene fra de psykiatrisk sakkyndige.

Veronica Andreassen (18)

Joe Erling Jahr (20)

Ole Nicolai Kvisler (21)

Referater fra tidligere dager:

Mandag 3. desember (Jahrs forklaring)

Tirsdag 4. desember (Kvislers forklaring)

Onsdag 5. desember (Andreassens forklaring)

Torsdag 6. desember (Utspørring av Andreassen)

Fredag 7. desember (Benjamins bestevenn vitner)

Torsdag 14. desember (De tiltalte var neppe lederskikkelser)

Mandag 15. desember (Benjamins mor forklarer seg)

Publisert 19.12.01