Psykiaterne har konkludert med at Joe Erling Jahr ikke er sinnsyk

Joe Erling Jahr ble funnet å ha mangelfullt utviklede sjelsevner, og en uspesifisert organisk personlighetsforstyrrelse.

Overlege ved psykiatrisk avdeling ved Lovisenberg diakonale sykehus, Asbjørn Restan la fram den rettpsykiatriske erklæringen vedrørende Joe Erling Jahr. Det ble ansett for nødvendig å utføre en nevropsykologisk undersøkelse og testing. Ellers baserer erklæringen seg på i alt fem samtaler med Jahr. Erklæringen baserer seg også på opplysninger innhentet fra barnevernstjenesten ved Politihuset og barnevernstjenesten på Bøler.

Jahr ble funnet å ha en feilfunksjon, funksjonsproblemer tilknyttet den språklige begrepsdannelse. Rettpsykiateren mente at dette kan hemme den allmenne utvikling. Undersøkelse fremviste en nevropsykologisk profil som uttrykte en generell psykisk utvikling av negativ art. Likevel kan det ikke dokumenteres en spesiell personlighetsforstyrrelse.

Skolegang og ungdomstid
Tiltalte ble i en alder av 14 funnet overstadig beruset på en onsdag. Bøler barnevernstjeneste så likevel ikke grunn til å gripe inn. Sakkyndige Restan gikk langt i antyde at dette var uakseptabelt fra Barnevernets side. I 1996 erkjente Jahr å ha stjålet høyttalere fra skolen.

Skolen var bekymret for Jahr i 1992, et spørsmål om støttekontakt ble tatt opp. Hvorvidt dette ble iverksatt er uklart. Restan sier: "Det virker som om han ble fulgt opp spesielt under hele skolegangen." I 7. og 8. klasse skulket han mye, i 9. klasse overført til ny skole.

Testen av Jahr viser at han har "massive vansker med å uttrykke seg skriftlig", selv om han uttrykker seg godt muntlig og leser godt. Jahr angir alkohol- og dysleksiproblemer i familien. Hans innstilling til skolen var preget av stor oppgitthet, men "utdanningen på videregående skole foregikk aldeles utmerket", går det fram av erklæringen.

Familieforhold
Jahr oppgir å ikke ha kommet fra noe politisk eller religiøst hjem, men hadde en viss kontakt med mormor, som var strengt religiøs.

Faren har hatt lite kontakt med sønnen etter at denne var to år. Jahr uttrykte ved et tilfelle ønske om å få bo hos faren, noe faren aksepterte. Jahrs bestefar kjempet mot tyskerne under krigen, og faren så uforstående på Jahrs interesse for det nynazistiske miljøet. To venner besøkte Jahr mens han bodde hos faren. En av dem var mørkhudet. Jahr omtaler faren som en drittsekk, som bare skulle bestemme og oppdra.

Om forholdet til moren kunne de sakkyndige fortelle at han "ikke er i stand til å gi noen beskrivelse av henne, at han angir å ikke kjenne henne." Da Jahr var blitt tolv ble moren sammen med en utenlandsk musiker, og i denne perioden kunne han og hans eldre bror være alene opptil flere måneder av gangen. Da Jahr var 14-15 år gammel flyttet også broren ut. Da han var 16, flyttet moren til USA, Jahr kom etter, men følte seg ikke hjemme. Jahr sier: "Jeg hadde det tålelig bra, fram til mor forsvant." Etter dette forsøkte han å knytte seg til tante og onkel, uten å komme dem noe nærmere.

I fengslet i Moss, der rettspykiaterne samtale med Jahr, ble han sagt å sjakk med enkelte, hvorav en tyrker, men størsteparten av tiden gikk med til fjernsyn og Play Station. Jahr har hatt tre kjærlighetsforhold, det siste avsluttet av henne etter at Jahr ble siktet. Jahrs fire år eldre bror har besøkt ham i fengselet.

Jahr oppfatter seg ikke som rasist, men er mot raseblanding. Han mener å kunne bevise at han ikke er rasist ved å vise til at han har "fremmedkulturelle" venner. Jahr oppgir sin oppfatning om at utlendinger gradvis tar over Norge som årsaken til sin nynazisme. på grunn av sine nazistiske sympatier fikk han ikke lov til å gjennomføre militærtjenesten, selv om han hadde sett fram til denne.

Jahr om seg selv
Jahr har oppgitt å være plaget av angstanfall, der han har følt åndenød, særlig aktivt hjertebank og svette. Han har følt seg forfulgt, og mener selv det skyldes en bekymring for egen framtid. Jahr benekter å ha hatt realitetsbrist. Han betegner seg selv forøvrig som høflig, omgjengelig og pålitelig i arbeidet.

I samtaler med rettspsykiaterne oppga Jahr å føle skyld for knivstikkingen, samt at han ikke følte at fengsel var nok, men at han burde få dødsstraff. Han forklarte også at han regnet med å sitte i fengsel i over ti år, og han ikke hadde noen framtidsutsikter. Sakkyndige Restan betegnet Jahr som sjenert og usikker.

Bevisthetsforstyrrelse lite trolig
Det gikk fram av erklæringen at ingen av opplysningene som har framkommet kan sannsynliggjøre sinnssykdom, verken i tiden før, under eller etter drapet. Dette kan eventuelt bare ha vart i noen sekunder, og det er ingenting som tyder på dette. Noen disposisjon for bevissthetsforstyrrelse eller bevissthetsforstyrrelse i gjerningsøyeblikket kan heller ikke sannsynliggjøres. Det er heller ikke noe grunnlag for å hevde at Jahr lider av varig svekkede sjelsevner.

Det har ikke kommet fram opplysninger om skader på hodet aller andre relevante skader. Jahrs feilfunksjon blir omtalt som en hjerneorganisk feilfunksjon. Han har moderate koordinasjonsproblemer, samt tegn til problemer angående syn- og romfølelse.

Jahrs unge alder må tas i betraktning, og det er et visst grunnlag for forbedring ved langsiktig behandling, eksempelvis over fem år.

Erklæringen oppsummerer at Jahr ikke er sinnssyk, at han antas å ikke å ha hatt bevissthetsforstyrrelser, og at han lider under mangelfullt utviklede, men ikke varig svekkede sjelsevner.

Nevropsykologisk test
Bils Landrø, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo har foretatt en nevropsykologisk test på Jahr. Han konkluderer med at Jahr har vansker med visuelle stimuli, mens de autdite ikke innebærer vanskeligheter. Han forklarer også at Jahr har store sprik i funksjonsprofilen.

Jahr venstre hjernehalvdel gir ham problemer ved innlæring av språklig materiale, men han husker godt, hvilket tyder på at høyre del av hjernen fungerer tilfredsstillende. Også Restan sa at hele Jahr "måte å uttrykke seg på bar preg av en språklig tilkortkommenhet". Jahr problemer vanskeliggjør skolegangen, og kan ogsp hemme den allmenne psykologiske utvikling. Jofrid Nygaard, overlege og professor ved Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen gjorde lite annet enn små tilføyelser til det de to øvrige sakkyndige hadde sagt.

Mangelfullt utviklede sjelsevner
Aktor spurte om grunnlaget for at rettspsykiaterne hadde omgjort den tidligere konklusjonen, der det ikke ble omtalt mangelfullt utviklede sjelsevner. Asbjørn Restan presiserte at det dreier seg om et juridisk, og ikke medisinsk, begrep. Derfor er det bare relevant i strafferettslig sammenheng, og derfor hadde første erklæring også åpnet for endring på dette punktet.

Samtidig hevdet Restan at de "ville ha kunnet" diagnostisere en personlighetsforstyrrelse allerede på et tidligere tidspunkt, men fant det blant annet "uetisk". Rettspsykiaterne skal ikke forholde seg til et bestemt handlingsforløp forut for hovedforhandlingene, men da det der kom fram at tiltalte Jahr hadde vært tilstede ved de aktuelle tidsrom, ble konklusjonen endret.

Forsvarernes utspørring
Forsvarer Tor Erling Staff var interessert i å få vite hvor mye Jahr egentlig kunne for det han hadde gjort. Restan svarte at "hans forutsetninger for et annet livsløp har vært dårlige", og han la til at "en slik person ville hatt bruk for en trygg og nærende oppvekst". Han betonte at Jahrs liv har vært preget av et fravær av ting som et helt normalt menneske ville hatt bruk for i sin utvikling.

Det nynazistiske miljøet ga ham trygghet, og Restan sier at "for hans person ville det være underlig om han ikke aksepterte det".

Tor Erling Staff sa at hans klient i sin forklaring ikke hadde svart slik han burde, og lurte på hvorfor Jahr hadde framstått som mer menneskelig i samtale med psykiaterne. "Han er nok mer sjenert i denne situasjonen," svarte Restan.

Tryggve Staffs spørsmål problematiserte diagnosen "mangelfullt utviklede sjelsevner," og han spurte opptil flere ganger om mer utdypende forklaringer av hvordan det kunne ha seg at rettspsykiaterne endret sin konklusjon. Det ble blant anet antydet at de sakkyndige hadde latt seg påvirke av pressens håndtering av saken. Restan og Nygaard benektet dette, og forklarte begge at de hadde måttet vente med å gjøre om konklusjonen til de kunne legge til grunn at Jahr var til stede ved de aktuelle tidsrom. Forsvaret innvendte at dette hadde vært klart hele tiden, men Nygaard endte opp med å si at Jahrs forklaring i retten, eller "hans mangel på motforestillinger som kom tydelig fram her i retten," som var en medvirkende årsak til den endrede konklusjonen.

Tor Erling Staff mente på sin side at rettspsykiaterne ikke hadde bebudet en endret konklusjon, men mindre det viste seg at Jahr ble funnet skyldig i forsettelig drap. han beskyldte Nygaard for å rote seg inn i den juridiske bevisførsel.

Veronica Andreassen (18)

Joe Erling Jahr (20)

Ole Nicolai Kvisler (21)

Referater fra tidligere dager:

Mandag 3. desember (Jahrs forklaring)

Tirsdag 4. desember (Kvislers forklaring)

Onsdag 5. desember (Andreassens forklaring)

Torsdag 6. desember (Utspørring av Andreassen)

Fredag 7. desember (Benjamins bestevenn vitner)

Torsdag 14. desember (De tiltalte var neppe lederskikkelser)

Fredag 15. desember (Benjamins mor forklarer seg)

Mandag 18. desember (Veronica fikk vondt av å sprake)

Tirsdag 19. desember (Forklaringer fra de psykiatrisk sakkyndige)

Publisert 20.12.01